Turer i juni

Mye godt vær ga fine turer i nærområdet i juni.

Tirsdagtur i Øverbymarka 1. juni

1. juni kom med sol fra skyfri himmel. Skogen ga oss den skyggen vi trengte. Vi var åtte på tur, sju damer og en mann. Vi startet ut fra parkeringa på Øverby og gikk inn til Svenskemyra som er oppkalt etter svensker som ryddet og dyrket jorda her. Der står det rester av en bro og mange rydningsrøyser. Videre gikk turen om Skogskoia som er i bruk i dag som treffpunkt og rasteplass hele året.

Vi fortsatte til Bikkjebakkmyra hvor DNT Gjøvik og Omegn har laget en flott rasteplass. Videre gikk vi til Jemtland hvor vi krysset Vardalsveien. Herfra går det en sti opp på baksiden av Bergstoppen. Liljekonvallen var kommet og vi skuet utover Mjøsa som glitret i solskinnet. I Eik gapahuk tok vi en lang lunsjpause. Denne gapahuken som ligger i kanten av jordet er et samarbeid mellom skiforeningen og DNT. Her er det liv og røre hele året med overnatting, bål, aking og skileik på jordet.

Vi avsluttet turen med å gå gjennom Eiktunet, friluftsmuseet vårt i Gjøvik kommune. Turen var på drøye 6 km.

Takk for en hyggelig tur, hilsen Fredrik og Mona, turledere

Korperuddalen – Lunnasæter – Rognlihaugen, 6. juni

Denne dagen ble vi ti deltagere som la i vei oppover fra Korperudhytta. Vinterens herjing med skogen ga oss store utfordringer, enkelt sagt ei skikkelig hinderløype. Enda bra det var godt merket, blåfargen lyste på stokk og stein.  Foreløpig var det sparsomt med gras, og bare noen få sauer var sluppet på beite. Blåbærlyng og molteblomster ga forhåpninger om en god bærhøst.

Med over 20 plussgrader, vindstille og sol ble det to lange pauser, en på Lunnasæter og en på Rognlihaugen. Turen var på 6 kilometer, vi brukte over tre timer. Gjennomsnittsfarten var ikke høy, men det var ikke viktig for oss!

Takk for turen fra Jan Erik (stedfortreder for Kjell) og Birgit

Hytte til hytte på Vardalsåsen 10. juni

Vi var ni i lett antrekk som møttes på Rørmyra for en trivelig tur i sommerkvelden. Vi tok vegen nedover og så skiløypa da det var tørt og fint etter varmeperioden. Første stopp var Trollheim der det er fin utsikt mot vannet. Videre gikk vi over gode klopper lagt ned av Åsløypas venner over myrene til Skjædalshytta, med en avstikker til fossen, som er overraskende høy. Vi satt ned i ren idyll ved vannet før vi tok «klatreetappen» til favoritten Rognlihauen. Kaffen kom fram mens vi satt i solveggen, men vi innså at skyer ville skjerme for solnedgangen, så vi var tilbake til bilene etter vel tre timer.

Turlederne Gunnor Andersen og Ragnhild Morka

Hervenknappen rundt, 13. juni

Tolv turglade møttes på parkeringa ved Herva i nydelig solskinn. Heldigvis var det litt vind så myggen holdt seg unna. Vi gikk i rolig tempo opp på Hervenknappen og nøt den flotte utsikten over  Toten, Mjøsa, Helgøya og gamle Hedmark. Etter en kort pause gikk vi videre mot Herva og ned den flotte Klukkbekkdalen. Her var det mange rotvelter og toppbrekk, men vi kom oss greit fram.

Turen gikk videre ned til den idylliske Lersjøen og herfra gikk vi til Østre Ormtjern. Etter en kort pause der fortsatte vi opp til Brennberget. Her tok vi en lengre matpause og beundret den flotte utsikten over Mjøsa og Stangelandet. Her ble mange flotte turhistorier delt, og turtips til nye turer utvekslet.

Etter matpausa var Steinborgen neste mål. Det er et flott byggverk av store steinblokker reist av Even Evensen og kamerater med bare håndmakt i 1914. De hadde lite penger, men mye kunnskap om sprenging av berg etter å ha vært med og bygd vegen i Skreifjella på slutten av 1800-tallet. Neste stoppested var Startjernsætra. Det er ei flott setergrend hvor gårdbrukere i Steindalen i Totenvika drev seterdrift til 1960-tallet. Så gikk vi Nyhussæterstien tilbake til parkeringa ved Herva. Sola ble borte på slutten av turen, men humoren satt løst, og deltakerne var fornøyd med turen.

Turledere: Wenche Skinstad og Gaute Gjerdingen


(Bilder kommer)

Kafferast ved Koltjernet, 17. juni


Elleve personer møtte med godt humør, de fleste også med nistepakke og termos, forventningsfulle på Eina stasjon. Turleder Ragnhild ønsket velkommen, og turleder Torgeir minnet deretter om at alle burde sørge for å lagre turledernes telefonnummer på sine telefoner, i tilfelle «en uønsket hendelse skulle inntreffe». Ingen slike hendelser inntraff, men mange hadde nok i tankene en turgåer i det samme området som for noen år siden spurte en gårdbruker ved Storhaugen om han kunne gå snarveien over beitet hans? For da ville han rekke tre-toget? - Bare gå du, svarte gårdbrukeren. – Og møter du på oksen, så rekker du kanskje også to-toget!

Vår tur gikk forbi en av Einas eldste gårder, Vadet, nå et bruk under Blåvarp, en annen av Einas eldste gårder. Det ble snakket litt om stedsnavnet Vadet, som kan komme av at det her var et vadested over vassdraget, eller at det i det samme vadestedet ble satt ut garn for å fange fisk, altså vad/not/garn, jamfør kryssordløsning. Mer sikkert er at navnet Blåvarp kommer av et steinbrudd hvor de tok ut blåstein, kalkstein.

Vi passerte videre forbi Storhaugen, tidligere pensjonat inntil hovedbygget brant ned tidlig på 70-tallet, nå en vakker og velstelt gård beliggende ved Skjelbreia. Ved Storhaugstuen tok vi til høyre over beiter og i tett skog fram til Koltjern, en vakker og idyllisk plass i skogen, hvor en lokal håndverker har laftet sammen ei koselig hytte, også utstyrt med vedovn for bruk på kaldere dager. Vi holdt varmen utendørs, bare lettere forstyrret av synlige mygg og knott.

Etter en kafferast med niste og sjokolade til, var de fleste ivrige etter å gå videre. På tilbaketuren tok vi en avstikker forbi det flotte vannverket av nyere dato, som forsyner Raufoss med drikkevann, til en vakker og romantisk plass ved Skjelbreia hvor de fleste har sagt ja når de har blitt spurt, mens noen få har sagt nei.

Vi tok enda en avstikker fra løypa, nå til de splitter nye vanntårnene øverst i Vadlia, vannforsyning for deler av Eina sentrum. Til  Eina stasjon brukte vi under ti minutter, godt hjulpet av kveldens første små regndråper, etter hvert store regndråper, slikt setter fart på folk!

Vel tilbake på stasjonen fant vi igjen bilene våre, alle var enige om at det hadde vært en hyggelig tur. Velkommen tilbake neste år!

Ragnhild og Torgeir, turledere.