Det viktigste bålet

Ti år er gått siden vindkraftutbyggingen som ville skamfert store deler av Totenåsen, ble stoppet av totningene selv. Viktigheten av dette ble markert etter initiativ fra Motkraft Innlandet 4. januar
Ti år er gått siden vindkraftutbyggingen som ville skamfert store deler av Totenåsen, ble stoppet av totningene selv. Viktigheten av dette ble markert etter initiativ fra Motkraft Innlandet 4. januar Foto: Per Hovland

Millionbeløpene ble høynet, men totningene sto med rak rygg og fast blikk og meldte at den frie naturen på Totenåsen ikke var til salgs. Takk og lov for det. 

For slik måtte kraftinvestorene skrinlegge ambisjonen om «vindmøllepark» på Totenåsen, som Åsens Venner med sine faktasjekkere og kunnskapsrike ressurspersoner slo fast at ville blitt et gigantisk industrianlegg med behov for vegutbygging i riksveidimensjoner på tvers av dalførene fra Skjeppsjøen og østover mot Skreikampen. 70 vindturbiner med 120 meters vingespenn ville tronet over tretoppene, synlig fra både flatbygd og topper på flerfoldige mils avstand.

To setninger til trampeklapp

Leder for grunneierne i Almenninglodd nummer 5, Stener Rundhaugen, satte skapet på plass med to tindrende klare setninger, da investorene møtte totningene i informasjonsmøte på Skreia:

- Dætta har vi itte bedt om. Dætta vil vi itte ha.

To setninger som utløste trampeklapp i kulturhuset den gangen.

I ryggen hadde han grunneierne rettigheter i Totenåsens lodd nummer 4 og 5.

Nils Faarlund og Bjørn Frøsaker var blant dem som sto fremst i kampen mot et enormt industriingrep på Totenåsen. Denne tirsdagens mintes de hvordan investorene ble stoppet.
Nils Faarlund og Bjørn Frøsaker var blant dem som sto fremst i kampen mot et enormt industriingrep på Totenåsen. Denne tirsdagens mintes de hvordan investorene ble stoppet. Foto: Per Hovland

Tirsdag kveld denne første uka i januar ble en varde tent hos Inger Lise og Ole Arild Fosmo ved Grytenholm Isigard i Øverskreien, for å markere at Totenåsens silhuett fortsatt tegner seg urørt mot kveldhimmelen slik den alltid har gjort, og at vi har Åsen i behold som den naturperlen den er.

Det er nøyaktig ti år siden vindkraftutbyggerne erkjente at totningene ikke var til å rikke, og at letingen etter profitt måtte skje andre steder.

Rundt bålet denne kvelden, et knippe nøkkelpersoner som sto fremst i kampen for Åsen, samt nye som engasjerer seg i naturinngrepene som vindkraftutbyggingen fører med seg.

Motvind Innlandet sto bak denne markeringen.


Fant hverandre

- Det ville vært det største inngrepet på Totenåsen siden istiden, minnet Nils Faarlund om. En av frontskikkelsene i kampen for Åsen da slaget pågikk.

Grunneiere, enkeltpersoner, foreninger og politikere fant hverandre i denne saken, med et bankende hjerte for Totenåsen. De samlet de seg til fakkeltog, engasjement og felles front mot vindkraftanlegget. DNT Gjøvik og Omegn reiste seg sammen med 14 andre organisasjoner i protesten. Uten denne samlede kampen kunne Totenåsen blitt endret for all framtid. Eller kanskje mer beskrivende, rasert.

Arne Julsrud Berg minnet om at det var varslet tungtveiende støtte også fra noe uventet hold. Daværende riksantikvar Jørn Holme ville komme med innsigelser mot vindturbiner på Totenåsen. Men ble stoppet av totningene selv får den kom så langt.

Håvard Melbye ble tirsdag minnet med ett minutts stillhet. Han var en viktig aktør for å belyse med fakta de store ringvirkningene et slik inngrep medfører.

Varm takknemlighet

Noen bål er viktigere enn andre. Når gnistene føk til himmels denne tirsdagskvelden, kom alvoret tilbake og påminnelsen om at det er naturen som går tapt med økt forbruk og jag etter profitt. Men først og fremst varm takknemlighet til alle venner av Totenåsen som engasjerte seg for naturen vår. Og vant.

Vi ser all grunn til å takke dem for at vi fortsatt finne fri natur, rekreasjon og friluftsopplevelser på Totenåsen. Verdier som ikke kan måles i penger. I alle fall ikke på Toten.

Inge Jukvam i Motvind Innlandet står på i kampen mot vindmøllenes naturinngrep.
Inge Jukvam i Motvind Innlandet står på i kampen mot vindmøllenes naturinngrep. Foto: Per Hovland

Skrevet av Per Hovland 6. januar 2022