Tredagers sykkeltur i Valdres

Foto: Fredrik la

Beitostølen – Bygdin – Fondsbu – Tyin – Vang – Slettefjell - Beito - på sykkel!

Ti deltakere startet 14. august fra Beitostølen gjennom Båtskaret til Bygdin høyfjellshotell hvor vi fikk oss en tallerken rømmegrøt før båtturen med MB Bitihorn til Eidsbugarden. I sol og med litt frisk vind passerte vi fjellrekken på terskelen til Jotunheimen. 

Solbjørg på Fondsbu tok oss varmt imot. Innledet av stev fra vertinnen, ble det tradisjonell og god middag der.

Neste dag forlot vi Vinjes rike og tok fatt på grusveien fra Fondsbu langs Tyin til møtet ved Årdalsvegen. I det strålende ettersommerværet var det stort å ta inn utsynet mot Falketind og Uranostind med Tyinvannet som forgrunn.  Deretter ble det god fart i nedoverbakkene til Tyinkrysset.  Videre på E16 der sommertrafikken var over, durte vi videre nedover.  Etter en  tur på Kongeveien tok vi av og syklet østsiden av Vangsmjøsa. Det var fin og variert vei. Vi stoppet ved en nydelig strand med lys elvegrus og tok en  frisk dukkert.  Vi tenkte at nå var mye av dagens vel 60 km unnagjort, men det bakkede terrenget ga oss mye tråkking og opp- og nedturer før vi kom fram til Rogn Camping ved 18-tiden. Det er en  liten campingplass, som ligger fint ved elva der  vi  fikk dagens andre bad.  Felles middag med Trøndersodd smakte godt - i en kjempefin nysnekret gapahuk/sene.

På søndagen fikk vi skyss av det hyggelige vertskapet på Rogn, de tilbød seg å frakte oss opp deler av 900 høydemeters stigning opp Slettefjell. Vi syklet først ned til Høre stavkirke fra 1179 og fikk en omvisning. Turen gikk så mot Slettefjellsveien hvor vi ble plukket opp ved bommen og fraktet til fjells. Etter stans ved Strutlefossen, hadde vi lang rast på toppen og nøt sikten inn forbi Mugnetind, Fleinsendin, Bitihorn og inn i Jotunheimen. En lang, morsom tur på variert grusvei førte oss ned i Beitobygda, og til sist fikk beina prøvd seg opp til Beitostølen. 

En flott tur, i supert ettersommervær ble avsluttet med god mat på Peppes. Med noen spreke unntak,  var det en velvoksen gruppe som syklet denne Valdresrunden. Vi ble overrasket av at det  var en del mer bakkete enn vi hadde ventet. Som en av deltakerne sa: «Hadde jeg visst hvor langt og mye stigning det var, så hadde jeg  kanskje ikke turt å melde meg på. Heldigvis visste jeg ikke!» Hun gjennomførte med glans.

PS En av deltakerne måtte melde pass på syklinga på grunn av et vondt bein, men fulgte med i følgebil.

Mona og Fredrik

Skrevet av Steinar Mæhlum 18. oktober 2020